Egg, strand og skilpadder

Her vasker vi skilpaddene for brun skadelig sopp.
Verktøy = sand

Et av høydepunktene vi hadde sett for oss før avreise, var å få jobbe som frivillige for prosjektet Kosgoda Seaturtle Conservation litt nord for Hikkaduwa, der hotellet vårt er. Her kommer 5 av syv truede skilpaddearter i verden opp på stranda for å legge egg nå i vintermånedene.

Det var ikke spesielt vinterlig denne dagen, med omtrent 35 grader i skyggen, og vi ble satt umiddelbart i arbeid på stedet. Først skulle skilpaddene mates, noe som ble gjort i separate tanker. Vi renset tanker, bar vann og kuttet fisk den første lille timen.

Deretter skulle dagens (dvs nattens) nylagte skilpadde-egg graves ned. Det er slik, at skilpaddebestandene er truet, mye på grunn av oss mennesker. Vi spiser dem, vi samler på skjellene deres og vi slenger ting i havet som skilpaddene forveklser med vanlig føde. En plastikkpose kan lett forveksles med en manet, noe som er Leatherback skilpaddens hovedføde.

Her på strendene på Sri Lanka, er det mange ivrige lokale folk som graver opp eggene. Dvs, stort sett alle skilpadde-reir blir plyndret av mennesker. Eggene kan de spise selv, eller selge på svartebørsen for omtrent en krone egget. For å bevare standen av skilpadder i området (skilpadder kommer alltid tilbake til den stranden de ble født), ble dette prosjektet opprettet. Deres hovedmisjon er å kjøpe eggene fra lokalbefolkningen, sørge for at eggene klekkes, og så slippe dem ut i havet når skallet har herdet seg såpass at de små krabatene ikke så lett blir bytte for sine naturlige fiender.

I dette hullet i sanden skulle 45 egg legges forsiktig ned

Natt til i dag, var det 3 skilpadder som kom opp på stranden for å legge egg.  5 reder skulle derfor graves for hånd i sanden inne i klekkeriet, og til sammen ca. 300 egg legges forsiktig ned. Eggene ser ut som bordtennisballer.

Det siste vi gjorde før lunch var å sjekke de redene som var klekket i løpet av de siste dagene. Vi gravde disse opp, sorterte ut gode egg fra eggeskallene som lå igjen, og jammen dukket det ikke opp noen små krabater da vi gravde. Disse løftet vi forsiktig ut av sanden og slapp opp i den store tanken sammen med de hundre andre som svømte  rundt der fra før.

Det er spesielt to typer skilpadder som det kommer mye av her;  den store Green Turtle som man tradisjonalt har laget suppe på, og den lille Olive Ridley som er minst i størrelse av havskilpaddene. I tillegg finnes Hawksbill, Hatchback og Leatherback her på øya.

Victor slipper ut skilpaddene, en for en. I hver slik
bøtte var det 25 småtasser som skulle ut i havet

Etter lunch dro Elin og guttene ut for å more seg litt, mens Terje ble igjen. Det var mye forefallende arbeid som skulle gjøres, og mye svette som ble lagt ned. Men, lønn for strevet fikk vi på slutten av arbeidsdagen, da vi fikk være med på å slippe skilpaddene ut i havet. En flokk besøkende fulgte etter oss og guttene, da vi bar 125 små skilpadder i bøtter ned til stranden. Her la vi en og en ned på bakken, og fulgte med på hvordan de ivrige kravlet seg ut i vannet og ut til et langt liv (skilpadder kan bli over 100 år) ute i havet. Om ca. 30 år kommer de tilbake hit som voksne, for å legge egg til en ny generasjon.

Slitne, men fornøyde etter en hel dag i arbeid på stranden i Kosgoda