På sykehus i Negombo

Køen utenfor doktorens kontor på
sykehuset

Det er første kvelden på Sri Lanka. Solen forsvant ved syv-tiden, og temperaturen er nå falt såpass at det går an å sitte ute uten å føle badstue-angst. Man svetter bare ved å tenke for hardt her nede. Her ute i hagen til hotellet Amagi Lagoon Resort and Spa, er det en liten gressplen omkranset av murer og belyste planter. Ved bryggen ned mot lagunen har betjeningen tent fakler som tydeligvis holder den fryktelige myggen unna. Et lite tomannsband sitter og spiller svisker på gitar og trekkspill for å skape litt stemning.

Det var ikke like idyllisk tidligere i dag, da vi var på det lokale sykehuset med Oliver. Han fikk et skrubbsår på akillesen allerede første dagen, og har gått med gnagsårplaster på siden. I går begynte han å klage på at benet var så vondt, og da vi sjekket benet hans for alvor i dag, var det gått betennelse i gnagsåret. Dette måtte vi jo gjøre noe med, og fikk hjelp av hotellet til å komme oss bort på sykehuset Ave Maria Hospital i Negombo.

Man kunne tenke "worst-case", at man burde be sine Ave Maria før man la seg på undersøkelsesbordet her, men vi valgte å ta det godt opp. Et privat, katolskeid sykehus bør vel ikke være så ille.

Tradisjonell bokføring på sykehusapoteket. Her regner
hun sammen hva prisen blir for antibiotika-krem,
antibiotika tabletter og sårstell utstyr

Køen inn til legen var kaotisk. En flokk mer eller mindre syke stimlet i kø foran døra inn til legen. Det var ingen som holdt styr på køen, her var det hakkeloven som gjaldt. Vår hotellvert var høyt på den stigen og fikk oss godt frem i køen. Jeg aner ikke hvordan vi skulle ha kommet oss så greit gjennom det uten ham.

En sykepleier stelte såret pent og smørte på antibiotika-krem. Utstyr til videre pleie og stell kjøpte vi på sykehusapoteket. Til sammen kostet hele kalaset 3000,- (Rupees altså, omtrent 150,- NOK)

Nå får vi bare se hvordan såret gror fremover. Blir det ikke bedre får vi bruke det sykehuset i Colombo som reiseforsikringen anbefalte. Men, antagelig blir det aldri noe behov for det.